Description
Frityren, Arktisk kultursenter
Disse to verkene utgjør til sammen en helaftens forestilling på 60 minutter, og utforsker nært sammenvevde temaer som makt, frihet, overvåkning og det underbevisste. Gjennom et dynamisk fysisk scenespråk og en sterk visuell estetikk byr dobbeltforestillingen på en helhetlig og engasjerende opplevelse for publikum.
Forestillingen inkluderer en pause på 10–15 minutter.
PANOPTICON
På 1700-tallet utviklet Jeremy Bentham konseptet Panoptikon – en fengselsarkitektur bygget på prinsippet om konstant overvåkning. Filosofen Michel Foucault hevdet senere at denne modellen speiler det moderne samfunnet, der mennesker internaliserer ytre kontroll og begynner å overvåke seg selv.
I forestillingen PANOPTICON symboliserer de røde hendene kontrollen som stadig overvåker kroppen – et bilde på menneskesjelen som kjemper mot en mekanisert tilværelse preget av konformitet og statistikk. Verket utforsker den indre konflikten mellom egoet, overjeget og det underbevisste, og belyser spenningen mellom orden og kaos, samt menneskets ønske om kontroll over et uforutsigbart liv.
Karakteren kjemper med paradokset mellom ønsket om å bli sett og følelsen av å være usynlig. Vedkommende opptrer for andre, samtidig som egen identitet stadig settes i spørsmål. Til syvende og sist reflekterer forestillingen over livets mening, ønsket om å unnslippe andres dømmende blikk og det meningsløse i samfunnets regler. Den skildrer en sjel fanget i en maskinlignende kropp, i en verden som blir stadig mer forutsigbar.
Koreografi, utøver og tekst: Vasiliki Papapostolou (Tarantism)
Komponist og lyddesigner: Christopher Nas (all musikk er originalkomponert)
Lysdesigner: Emma Gasson
Videograf: Klaus Shehaj
Lucid Absurdities
Lucid Absurdities forteller historien om to fremmede som møtes på en flyplass. Under en flyforsinkelse sovner de og glir inn i tre felles klardrømmer, der underbevisstheten deres smelter sammen. I drømmelandskapet kommer traumer til overflaten i forvrengte former, idet skjulte frykter og lengsler kolliderer.
Ved å viske ut grensene mellom virkelighet og fantasi blir forestillingen en sterk metafor for psykologisk projeksjon og de forestillingene som former både drømmer og vårt våkne liv. Historien formidles gjennom en særegen kombinasjon av fysisk teater og streetdans.
Koreografi: Vasiliki Papapostolou (Tarantism)
Dansere: Spiros Paltoglou og Vasiliki Papapostolou (Tarantism)
Musikk og lyddesign: Christopher Nas
Mer informasjon: https://www.dansefestivalbarents.no/2026/tarantism.php
✨ Se hele programmet og finn dine festivalopplevelser:
https://www.dansefestivalbarents.no
DanseFestival Barents v/Stellaris DansTeater er støttet av Kulturrådet, Hammerfest kommune, Finnmark fylkeskommune, Dansenett Norge, Norsk-finsk kulturfond, Bergesenstiftelsen, Balansekunst og Samfunnsløftet fra SpareBank 1 Nord-Norge.
/
Frityren, Arktisk kultursenter
These two works together form a 60-minute full evening, exploring deeply intertwined themes of power, freedom, surveillance, and the subconscious. Featuring dynamic physical storytelling and strong visual aesthetics, the double bill offers audiences a complete and immersive experience. Includes a 10/15-minute interval.
PANOPTICON
In the eighteenth century, Jeremy Bentham created the Panopticon, a prison design emphasizing constant surveillance. Foucault argued that this concept reflects modern society, where individuals internalize external scrutiny, leading to self-surveillance.
In the piece PANOPTICON, the red hands symbolize control, constantly monitoring the body, which represents the human spirit struggling against a mechanized existence focused on conformity and statistics. The work explores the inner conflict among the ego, superego, and subconscious, highlighting the tension between order and chaos and the desire for control over an unpredictable life. The character wrestles with the paradox of wanting visibility while feeling invisible, performing for others and questioning their identity. Ultimately, the piece reflects on life’s meaning, the desire to escape judgment, and the futility of societal rules, portraying the soul trapped in a machine-like body in an increasingly predictable world.
Choreography/Performance/Text: Vasiliki Papapostolou (Tarantism)
Music composer/Sound Designer: Christopher Nas (all music is original)
Lighting designer: Emma Gasson
Videographer: Klaus Shehaj
Lucid Absurdities
Lucid Absurdities explores the story of two strangers at an airport who fall asleep during a flight delay, slipping into three shared lucid dreams where their subconscious minds merge. Within the dreamscape, trauma surfaces in distorted forms as hidden fears and desires collide. Blurring the line between reality and fantasy, the performance becomes a powerful metaphor for psychological projection and the delusions shaping both dreams and waking life. This narrative is brought to life through a fusion of physical theatre and street styles.
Choreography: Vasiliki Papapostolou aka Tarantism
Dancers: Spiros Paltoglou & Vasiliki Papapostolou aka Tarantism
Music & Sound design: Christopher Nas
More information: https://www.dansefestivalbarents.no/en/2026/tantarisme.php
✨ Explore the full programme and find your festival moments:
https://www.dansefestivalbarents.no/home.php
DanseFestival Barents, produced by Stellaris DansTeater, is supported by Arts Council Norway, Hammerfest Kommune, Finnmark County Municipality, Dansenett Norge, the Norwegian-Finnish Cultural Foundation, Bergesen Foundation, Balansekunst and Samfunnsløftet SpareBank 1 Nord-Norge.